Hvordan en fuglebæsj kan forsinke med opptil en halv innspillingsdag

Da vi lagde "Scrabble" hadde vi en total stab på fire personer, medregnet skuespiller. Vi hadde en klar ambisjon om å rekke alt på en dag, og hadde en nøyaktig plan basert på nøye konstruert dreiebok og lysforhold. I tillegg hadde vi fått låne en sminkør og brukt nøyaktig to timer på å sminke og style hovedrolleinnehaver Mia Bratz.

Vi var "on schedule" i slottsparken og hadde møysommelig rigget opp til første bilde, første tagning. Etter å ha tatt en rask test, var vi klare til opptak. Mia er på plass, kamera går: "Vær så god". Lenger kom vi ikke. Nooe, som må ha vært en pelikan, hadde plassert seg rett over Mia´s startposisjon og tok tydeligvis cuet vårt bokstavlig. Stakkars Mia hadde fulglebæsj nedover håret, ansiktet og hele kjolen. Pelikanen hadde visst gjort like grundige forberedelser som oss, for ingenting på denne jord lukter verre enn den fuglebæsjen. Lukt for deg en blanding av salmiakk og oppkast, og tenk deg dette i kontinuerlig fire cm avstand fra lukteutstyret ditt.

Etter en tur på handicaptoalettet på litteraturhuset måtte vi fastslå at vi var nødt å dusje og skifte klær på hovedrollen vår og starte på nytt tre timer senere. Slik ble det også til to dager innspilling, og morsomt bakommateriale.

(Legg merke til hvordan Catharina såvidt unngår andre lading)

Retrospekt: Scrabble og vår første DSLR-video opplevelse.

Våren 2009 fikk vi som mange andre øynene opp for DSLR-kameraer med filmmuligheter.
Vi fikk lånt oss et 5Dmk2, fikk fatt i to gode venner, og gikk ut og lagde en liten vår-film. Mia Bratz fikk gå rundt i kjole i parken, lete etter scrabblebrikker og spise sukkerspinn, Svend Erichsen fikk dra rundt på en Dolly, og Knut og Catharina fikk lage kunst.

Som en kameratest var det en morsom opplevelse. For første gang kunne vi leke med et kamera vi kunne operere selv, og få flotte bilder med filmatisk kvalitet. Dårlig kontrastomfang, stygg kompresjon og bare 30 fps, brydde vi oss iallefall ikke noe om. På dette tidspunktet hadde ikke kameraet mulighet for noen manuell kontroll. Vi ville selvfølgelig ha vidåpen blender hele tiden, så vi lurte kamera til å få kontroll på blenderen ved å ha objektivet halveis ut av fatningen hele tiden. Filmen er skutt på 28mm og 50mm (og en supervidvinkel for Aps-c sensor - Hehe), og med avsindige lukkerhastigheter siden vi ikke hadde noe ND-filter. Frame-raten løste vi ved å overcranke til 25fps i post, og heller leve med en litt slørete kvalitet vi i grunnen synes passer bra til filmen.

Resten av historien kommer en annen dag!
I mellomtiden kan du se filmen her.